Kongsvinger festning

Kongsvinger festning ble anlagt i årene fra 1673 til 1784 med utgangspunkt i forløperen Vinger sundet skanse fra 1658 på vestsiden av Glomma ved Glommakneet ved Tråstad. Skansen er senere også benevnt Tråstad skanse. Flere kart tyder på at det også har ligget en skanse der Vinger kirke senere ble bygget, men den ble overflødig da festningen ble anlagt høyere oppe. Festningen forvaltes i dag av Forsvarsbygg.

Kongsvinger festning har vært viktig for kulturlivet i Kongsvinger i over 300 år. Hit kom velutdannede offiserer fra både Tyskland og Danmark og senere Sverige. En av disse var Fredrik Daniel Werenskiold, kaptein og etter hvert kommandant på Kongsvinger festning. Slekten kom fra Ribe i Jylland på midten av 1600-tallet. Tegneren og maleren Erik Theodor Werenskiold (1855–1938) var sønn av kommandant Werenskiold, og han tilbragte sin barndom på festningen.

Festningen har også vært scene for Festningsspillene i Kongsvinger gjennom en årrekke, samt for konserter.

I det gamle provianthuset fra 1682 ligger Kongsvinger Festningsmuseum. Det drives av Kongsvinger festnings venner og består av fire utstillinger. Den viktigste ble åpnet av Hans Majestet Kong Olav V i 1982 og viser Forsvarets historie fra vikingtiden frem til i dag. Dette er en avdeling av Forsvarsmuseet i Oslo. I tillegg til den rent forsvarshistoriske utstillingen finnes det en avdeling med funn tilbake fra steinalderen som beskriver distriktets mer sivile historie.

Grenselosutstillingen «De gode hjelperne» ble åpnet i 2002 og tar for seg den omfattende kurér trafikken over grensen mot Sverige under andre verdenskrig. Bildegalleriet i tredje etasje viser fotoutstillingen «Fra Grændsevagten», om tiden rundt unionsoppløsningen. Den siste utstillingen viser arbeider av Ole Boger, som var vaktmester og altmuligmann på festningen.

Provianthuset og bakeriet

Ytre festningsmur og «Prindsessens bastion» med «Kruttårnets batteri» (kanoner) i forgrunnen. I bakgrunnen mot murens spiss ligger «Prindsessens batteri», som igjen er plassert ved siden av endeveggen til bakeriet fra 1721 og provianthuset fra 1682 (vegg-i-vegg). Spisstaket midt i bildet til høyre er det lille kruttårnet fra 1682. Det gule bygget helt til høyre er kommandantens stall og fehus fra 1743.

I festningens sørøstre hjørnet ligger provianthuset. Dette ble oppført 1682 av murt stein og er dermed blant de eldste bygningene. I 1721 ble provianthuset utvidet med et bakeri i østenden. Dette bakeriet hadde til å begynne med to bakerovner, men dette ble fordoblet i 1774. Provianthuset har siden 1982 huset Kongsvinger Festningsmuseum.

Kommandantbygningen

Kommandantboligen ble opprinnelig kjøpt fra Nordre Nor i 1683 og flyttet til den nyanlagte festningen. Den har siden vært gjennom mange oppussinger og ombygginger, blant annet etter at Gyldenløves tårn eksploderte i 1733. Opprinnelig var det en toetasjes bygning, men 2. etasje ble i 1694 tatt ned og satt opp som egen offisersbolig. Denne boligen brant ned i 1701. Kommandantboligen ligger mellom provianthuset og hovedporten.

Kruttårnet

Festningens lave kruttårn ble påbegynt i 1683 og stod ferdig året etter. Den ligger nord for provianthuset i den sørøstre bastionen (prinsessens), nedsenket bak festningsmuren. Kruttårnet ble bygget om i perioden 1760–62.

Andre kruttlagre har også eksistert på festningen. Allerede nevnt er Gyldenløves tårn. Etter at dette eksploderte bygde man et nytt lager under Kongens batteri og senere mellom provianthuset og festningsmuren.

Kasemattene

Innenfor murene mot nordvest ble det i 1688–89 bygget seks eller sju kasematter. Dette var opprinnelig trekonstruksjoner som var utsatt for råte. For å sikre at batteriene på toppen ikke raste ned, ble kasemattene i 1701–02 erstattet av fem murte kasematter, hvorav én brukt som laborérkammer. I de fire kasemattene var det plass til over 200 mann. Med ferdigstillelsen av den gamle kaserne kort tid etter sluttet man å bruke kasemattene i fredstid. Krig brøt imidlertid snart ut og kasemattene måtte tas i bruk igjen. Det ble klaget over at de var direkte usunne å oppholde seg i, men problemene ble aldri løst.

Kasematter av tre med plass til 114 mann ble også bygget i ravelinet i 1695. Disse ble omgjort til murte kasematter først i 1739–42.

Den gamle kaserne

Den gamle Barakke (1702) med hovedbrønnen i forkant.

Den gamle kaserne, lokalisert i nordøst, ble bygget i perioden 1702–04 som erstatning for den nylig nedbrente offisersboligen. Etterhvert ble deler av bygget også tatt i bruk til å huse opptil 150 soldater. Inntil 1780 var det bryggerhus og bakerovn i kjelleren. Da ble kjelleren tatt i bruk av kommandantens tjenestefolk.

Etter 1814 økte antallet slaver (fanger på straffarbeid) på festningen, og to av rommene i den gamle kaserne ble tatt i bruk som slavelokaler. Bygningen ble da omtalt som Slaveriet.

Den gamle kaserne var opprinnelig ikke pusset, men har senere fått puss på tre sider. Fargen har til forskjellige tider vært gul eller hvit.

Arsenalet

Arsenalet stod ferdig i 1737 og erstattet det ødelagte Gyldenløves tårn. Det var da en toetasjes bygning på 24×20 alen. Tidligere har det vært kjent under mange navn, blant annet «Det Store Krud Taarn» (1741). I 1771–72 ble et vollavetthus i tre etasjer oppført inntil arsenalet slik at de to framstår som én bygning. På baksiden ble det i 1774–76 satt opp et lite sprøytehus til brannutrustning.

Plassert på festningens høyeste punkt er den gule bygningen godt synlig fra sør.

Den nye kaserne

For å bedre kunne innlosjere hele garnisonen på festningen vurderte man i 1765 å bygge på den gamle kasernen. I stedet valgte man å oppføre en helt ny kaserne. Den stod ferdig i 1771. Første etasje ble satt av for soldater, med underoffiserer i hver ende, mens andre etasje var for offiserer. Alt i alt var det plass til 200 mann. I likhet med den gamle kasernen var det bakerovner og bryggerkjeler i kjelleren. Bryggerkjelene skulle opprinnelig støpes på Odals Verk, men de fikk det ikke til. Den nye kaserne er, ulikt de andre bygningene, oppført med teglstein og er upusset.

Flaggstangen

Fra 1779 startet man en planmessig triangulering med tanke på å kartlegge først og fremst hele Syd-Norge. For å få sammenheng mellom de ulike nabokartbladene, la man inn et nasjonalt koordinatsystem som tok utgangspunkt i flaggstangen på Kongsvinger festning. De første kartseriene som ble laget, fikk også sin kartbladinndeling med utgangspunkt i denne flaggstangen.

Batterier

Batteriene på festningsmuren hadde alle navn, men navnene endret seg noe over tid. Her er de med noenlunde fast navn:
Kongens batteri mot sør, over hovedinngangen
Dronningens batteri mot sørvest
Kronprinsens batteri mot nordvest, også kalt Prins Friedrichs batteri og Prins Christians batteri etter daværende kronprinser
Prins Carls batteri mot nordvest
Prins Wilhelms batteri mot nordøst

Navn som Gyldenløves batteri og Wedels batteri går også igjen, men har blitt brukt om forskjellige batterier til forskjellige tider. Navnet Gyldenløves batteri ble sist brukt om batteriet sør for kommandantboligen, mens batteriet på toppen av ravelinet ble kalt Wedels batteri.

Batteriene i den dekkede vei ser ikke ut til å ha hatt egne navn, men ble identifisert ut fra hvilket batteri som lå bak og over dem på festningen.